Mortens Weblogg

I mitt forrige innlegg fikk sendte jeg spørsmål om hvorvidt jeg kunne få lov til å avgå på en måte som hørtes grei ut, når den tid en gang kommer, om lenge.

Uansett, departementet tok sin tid, men svar, det fikk jeg:

“Gravferdsloven åpner ikke for å behandle asken som overflødig ved krematoriet.” Ikke helt det svaret jeg ønsket meg, men. Blir anonym grav på asken min i testatmentet nå.

Uten at jeg skal rante så veldig over svaret jeg fikk, må jeg få lov til å uttrykke misnøye med mulighetene man har for å bestemme slikt selv. Jeg har full forståelse for at enkelte synes at dette ikke ville vært en “verdig” ende for legemet mitt – og akkurat nå lar jeg dem få ro rundt det, selv om at det er mye som kan skje, hvis jeg skal leve så lenge som jeg har håp om, rundt regelverket.

Jeg har forsåvidt bestemt meg for å donere bort alt som kan doneres bort før kroppen nærmer seg krematoriet – “in the first place.” Ergo, er det bare for “han staten” å bruke det som brukes kan, før kristenmoralistene begraver meg.

Morten.

Fra: Morten Nedregård Pedersen <mail@mortenpedersen.net>
Dato: 31. mars 2009 01.49.29 GMT+02:00
Til: postmottak@kkd.dep.no
Emne: Angående kremasjon og behandling av aske

Hei.

Etter å ha lest i gravferdsloven, ser det ut at det, per dags dato, ikke er mulig å innfri følgende punkt i mitt testamente:

“Om ingen av de overstående ønsker innvilges er det mitt uforbeholdne ønske at mitt legeme skal bli kremert uten likvake. Asken skal ikke gis ut i urne, eller i en annen form for konservering, men heller behandles som overflødig aske ved krematoriet.”

Stemmer dette, og hva er det som formelt må til for at mitt ønske skal kunne innvilges etter min død?

Med vennlig hilsen

Morten N. Pedersen

Needless to say venter jeg spent på svaret!

Dette spørsmålet er kanskje et av de mest spurte gjennom historien, i liket med “hva er meningen med livet?”. Naturlig nok er dette også obligatorisk i en hver blogg med respekt for seg selv og virkelig en gjenganger i bloggosfæren. Ligner veldig mye på “ting jeg vil gjøre når jeg blir stor”. Så, here goes:

Hoppe i fallskjerm

Gammel drøm. Hverken originalt, uvanlig eller vanskelig å utføre, men noe jeg føler et reelt behov for å gjøre minst en gang. Like tøft for Morten anno 1995 som brannmenn og politi.

Lage en webside jeg er fornøyd med

Must! Siden jeg fikk internett i ~’98 har jeg forsøkt meg på websider og HTML. De siste var til og med kodet korrekt, hadde greit design og en ape som forsvant i en harddisk-kræsj. En dag er jeg ferdig med et produkt som tilfredstiller meg. Det blir en fin dag.

Finne en tøs som elsker meg gjensidig

Selvforklarende.

Se Aphex Twin live!

Min helt. Hele fyren gjør meg glad.

Utøve et yrke jeg er førnøyd med

Om det blir psykolog, psykiat eller banjotrubadur er likegyldig, bare jeg er fornøyd. ICA-jobben gjorde meg ikke fornøyd.

Finne en klesstil jeg er fornøyd med som ikke er nerdy t-shirt og jeans.

Altså: Tees og jeans fungerer veldig greit for meg for the time being, men trenger et naturlig supplement. Nei, prep, hip-hop, punk, rock eller flavour of the season fungerer for det meste heller dårlig for meg. Jeg ser på klær som en uttryksform, men er usikker på hvilket uttrykk jeg vil bruke, random som jeg er.

Besøke alle kontinenter, minus Antarktis som kan dra en viss plass

Hey, det er ikke toppen av Mt. Everest i det minste!

Har selvsagt mange andre punkter, flere som sikkert er viktigere enn disse, men jeg skriver det jeg kommer på. Anyhoo, obligatorisk blogginnlegg – check.

Fin.

Jeg får inntrykk av at folk liker meg. Med fare for å skryte har jeg ganske god peiling på hvilke knapper jeg skal trykke på for å få dem til å gjøre det også. Jeg har ingen fiender og holder meg som regel unna bråk og jeg prøver å vise forståelse samt slutte å “konkurere” i diskusjoner.

Jeg får inntrykk at folk synes jeg er original. Det prøver jeg vel ikke legge skjul på heller. sær som jeg er. De som ikke kjenner meg tror ofte at jeg er i en slags trassalder. Morten følger liksom ikke helt reglene, sier ting som er tabu og legger ikke skjul på det, nei han klarer faktisk å vise en slags stolthet over alt det sære han er. For noen er jeg kanskje litt “over-the-top”, for andre underholdende selskap, men ingen klarer båssette meg ordentlig. Jeg er untouchable. Som andre misfits i storsamfunnet har jeg nemlig ingen dyp subkulturell forankring. Jeg er mer en individualist som tar impulser fra det jeg finner spennende og bruker det til meg selv. Dette gjør meg til en ganske sammensatt person, tror jeg.  Jeg er óg rimelig sikker på at jeg ikke lar meg gå i den fellen at jeg ser på meg selv som noe veldig spesielt, men derimot prøver å konstatere fakta.

Uansett, all craps cut: Jeg har ingen identitet, ikke noe konkret forbilde og jeg har (og vil mest sannsynlig aldri ha) noen sterk forankring i en “subkultur”. En misfit blant misfits med andre ord.

Man kan jo lure på om jeg faktisk nyter min tilværelse i ensomhet, min egen lille egoistiske verden der gamle, gode Morten ikke finner noen gode nok til å være sin like. Jeg føler ikke at det er problematisk på andre måter enn at følelsen av konstant ensomhet trenger oppmerksomhet og pleie for å ikke gjøre meg trist.

Dette er veien jeg har valgt, livet jeg lever og jeg ser per i dag ingenting som tyder på at personer som vil endre dette vil komme inn i livet mitt med det første.

Morten.

Jeg har lyst på et langt skjørt. Et langt, maskulint skjørt. Hvorfor?

1. Skjørt er tøft.
2. Skjørt er komfortabelt (ser i alle fall sånn ut)
3. Bukser er kjedelige
4. Shorts er kjedelige
5. Jeg vil ha flere valgmuligheter

Jeg hater de. Åh, jeg hater de.

De er over alt, de syter, de bærer seg. Det tar ikke mange sekundene før de er der. På TV, på radio, ut vinduet. Idioter, religiøse eller uintelligente bedrevitere, eller kombinasjon. Sneversynte alle sammen. Er det virkelig for mye å forlange av folk, at de tester boblene sine bittelitt? Jeg mener, disse syterne kan umulig ha det særlig bra i den lille verdenen de lever i. Perspektiv! Hvorfor kan de ikke se sammenhengen, det store bildet?

Disse er grunnen til min apati, kynisme og forakt for politikk. Disse er grunnen til mitt syn på disse menneskene som sauer som kan gjetes via manipulasjon og gulrøtter. Utnytt bjellesauene, opprethold illusjonene for å oppnå de fordeler det gir. Kunnskap er makt. Verden er der for å forstås. Bare synd at disse personene vil leve resten av livet i sin lille boble som ikke rekker lengre enn sin egen nesetipp, uten at det gir dem sympati fra meg.

Dette skoleåret har alle ingredienser til å bli et helvette: 37-timers uker, hvorav 10 timer er norsk, teoretisk medie-fag og helt ny klasse. Den aller værste kneika å bykse over er uansett pendlinga: Jeg står opp klokken 06.00, tar toget som går 07.03 og hopper av et steinkast fra skolen 07.34. Her må jeg så vente litt over en halvtime før første time begynner. Tilbaketuren er heller ikke skånsom. Skolen slutter for meg klokken 15.20 hver dag, toget går 16.11 noe som vil si at jeg er hjemme ca. litt før klokken 5. Ergo tar det meg i underkant av 10 timer fra jeg går ut døra til jeg går inn igjen.

Det.suger.hardt.

Alt hadde vært håpløst hadde det ikke vært for en ting: Jeg elsker å reise med tog! Agendatogene er usedvanlig komfortable. De andre pendlerne er som regel ikke alt for bøllete. Samtidig er tanken på de stakkars jævlene som sitter bak i berg-og-dal-banen som kalles for riksvei 80 kilde for mange ondskapsfulle glis.

Jeg overlever nok takket være NSB, fastlegen min som gav legerklæring samt klasse og lærere som er mye bedre enn jeg forventet.

Men det skal bli sinnsykt deilig å bli ferdig!

I dag gjorde jeg et søk på google. “Sosialt uavhengig”. Akkurat hvorfor husker jeg ikke lenger fordi de knapt 16 resultatene i seg selv klarte å fascinerte meg.

Den første linken, “læringsteorien ivaretatt” som omhandlet hundedressur, var frasen en del av følgende avsnitt:

Hvorfor har ikke eiers ros effekt på hunden? Hvordan kan hundeeieren skoleres og styres til å skape sosiale behov og derigjennom få effekt av å gi kjærtegn? Er hunden sosialt uavhengig, bortskjemt? Er dominansforholdet mellom hund og eier riktig? Har hunden høy sosial terskel? Ingen binding til eier? Sosialt hemmet, nervøs? Er hunden i sosial balanse? Har hunden et annet læringsbilde i hodet, utfører en annen handling? Belønner hundeeier feil ”tanke” hos hunden?

Så, med andre ord er det negativt om en hund er sosialt uavhengig. Det er tydeligvis en dårlig egenskap som man helst bør dressere vekk.

Men hva med oss mennesker?

Øyvind Lund Martinsen ved BI i Oslo har tydeligvis svaret siden de samme ordene har havnet i forskningsrapporten hans: Lederskap – spiller det noen rolle? fra 2005.

I rapporten som riktig nok handler om de siste “100 års forskning på ledelse” forklarer Øyvind:

“lederes personlighetstrekk, intelligens og lederatferd kan ha god til meget god effekt på effektivitet og lønnsomhet.”

Ikke noe nytt og revolusjonerende altså, men er greit å få det konstantert en gang for alle. Ordende kommer fram i seksjonen om forskning på personlighetstrekk i rapporten, der Øyvind forklarer at personlighetstrekket hos ledere også er en negativ egenskap. Øyvind gir nemlig strek i boka ettersom det å være sosialt uavhengig gir lav skåre i testen der man helst bør være kun “sosial”.

Foruten en hel masse urelevante treff der ordkombinasjonen har et komma eller punktum som i: “om det er naturlig eller sosialt, uavhengig av om det er et empirisk.”, er det kun ett treff jeg kan stole på for å komme til bunns i dette nye favorittutrykket mitt. Ordnett forteller meg at det rett og slett er definisjonen på ordet “Fri”!

Jeg er fri. Litt for fri. Så fri og sosialt uavhengig at samfunnet rundt meg ikke helt liker det, eller det er i alle fall det jeg får intrykk av. I det post-kristne sosialdemokratiske landet vi lever i er ensomme ulver ikke noe å samle på. Kom inn rundt bålet sier de. Føl herrens lys skinne på deg og bli som oss, tenk som oss, stol som oss. Problemet er når jeg kommer i direkte konflikt med gjeldende normer og regler. Når Morten minstemann som for lengst skulle vært ferdig med sitt ungdomsopprør ikke klarer slå seg ned, bli et godt medlem av flokken og lar seg dressere. Kanskje feilen er at jeg ikke har blitt dressert riktig med klikkertrening.

Sosialt uavhengig for meg betyr ikke at jeg aldri bryr meg om folk rundt meg. At jeg kun tenker på meg selv. Vel, jeg tenker mye på meg selv, noe som både er rett og rimelig for en singel 19-og-et-halvt-åring i en stabil familietilværelse og et hardt skoleår forran seg. Derimot betyr utrykket å være fri for press og inflytelse. Å kunne gjøre sine egene valg, utvilke seg selv videre, selvrealisering. Å kunne følge egne tanker og impulser, samme hva andre synes. Og det skjer med meg, alene. Hvordan kan jeg gjøre dette? Jo, jeg har alltid kunnet vokse i mitt eget selskap. Lært meg selv til å bli min beste venn og hardeste kritiker. Dette gjøt meg ganske sosialt uavhengig også.

Sosialt uavhengig er for meg noe å strekke seg etter, friheten. Uavhengigheten. Å kunne være sin egen herre.

Den sosialt uavhengige Morten følger idealet sitt og publiserer påstanden om at dette idealet er verdt strevet og med det takker han for i kveld.

En av de mer positive bivirkningene av å jobbe i et supermarked er muligheten til å møte hele spekteret av mennesker. Tenk over det: Uansett hvor reservert du er, uansett hva som måtte plage deg (veldig få unntak) må du ha basisvarer fra dagligvareforretninger. Ingen unntak! Altså kommer jeg i kontakt med folk man aldri ser ellers. De gamle, de syke, de autistiske, et drøss med turister fra allskens land, polske arbeidere og et enormt spekter med originale personligheter som er det nærmeste vi kommer de gamle “bygdeoriginalene” i vår tidsalder. Disse er aldri synlige ellers, personer som av forskjellige årsaker holder seg for seg selv. Når jeg tenker litt nærmere på saken har jeg jo faktisk gått på skole med ett-par-tre slike i løpet av grunnskolen, de er nå alle sporløst forsvunnet og jeg kommer nok aldri til å se dem igjen. Hvis jeg ikke støter på dem på en dagligvareforretning that is.

Ellers er det morsomt å få et så stort spekter med stereotyper: Den rødøyede trebarnsmoren med dobbelvogn som desperat spør om å få låne toalettet til eldstemann som står der med føttene i kryss. Turistene som står i en lang kø utenfor kundetoalettet med kompaktkamera rundt halsen og mageveske i sprukkent, syntetisk skinn. Etter toalettbesøket kommer de til kassen og spør om vi tar Euro. Vi har også “stamgjestene”, som er pensjonister eller andre folk med mye fritid som kommer hver eneste dag, ofte kun for å kjøpe avisen og noe smått. Noen kommer ofte flere ganger i løpet av en dag for å kun ha noe å gjøre virker det som.

Å jobbe på ICA har vært mer givende enn jeg først tenkte meg, er dog glad for at det kun er denne sommeren slik at fascinasjonen min slipper å ta slutt. Nå håper jeg bare at flere originaler tar turen innom.

Morten.

Så. Til tross for at jeg jobber ræva av meg denne sommeren har jeg funnet litt tid til å lurke litt rundt på nettet etter nyttige morsomheter. Jeg var ganske tidlig ute med Facebook, det var ikke mange i friends-lista den gangen (og det er det forsåvidt ikke nå heller). Men selve saken er at jeg ofte liker å være i front når det kommer til nye tjenester på nett. “I was uncool before uncool was cool”, rett og slett.

I den siste uka har jeg prøvd ut flere av de nye “web 2.0″-tjenestene som har kommet i hopetall etter Facebook og nå senere Twitters suksess. Second Brain er en av dem jeg ikke likte. Bra konsept, men jeg tror den prøvde å gape over litt for mye på en gang. Derimot fant jeg Socialthing! mer appellerende. Den gjør på mange måter det samme som Second Brain, men klarer å holde det enkelt og logisk. At det har fått “web 2.0-entusiastene” med seg gir også fordeler med at de hjelper godt til med å finne geniale løsninger som Fluid-integrering som gjør at Socialthing! nå fungerer som et vanlig (native) program på Mac-en min. Deilig.

Den har nå samlet info fra kontoene mine på Facebook, Flickr, Twitter, Last.fm, YouTube og Vimeo, noe som er kjekt for meg. Snart kommer det støtte for RSS (innlegg fra blogger slik som denne f.eks.) og MySpace som egentlig lar meg få den infoen jeg trenger i min travle hverdag om hva som skjer og nye begivenheter at jeg slipper å dra innom ørten sosiale nettverk for å finne ut av enkle ting. Blink og Nettby er det desverre lite trolig vil bli støttet av slike tjenester, desverre. Men hvem bruker vel de nåtildags uansett?

En annen ting som er et ork med mange sosiale nettverk er at man må oppdatere Facebook-status, Twitter og MySpace-status separat. Her kommer Ping.fm inn og redder dagen. På samme måte som man kunne (kan man det nå?) twittre fra IM (MSN/AIM/Jabber) ved å bare skrive statusbeskjeden i en melding til “twitter-kontakten” kan man i sende ping.fm-kontakten en beskjed som sendes til alle de respektive tjenestene samtidig. So far so good, men siden jeg nå har begynt så smått med bloggingen min skal man ikke se bort fra at jeg kommer til å la Ping.fm kopiere den til flere blogger samtidig for at den kanskje skal nå ut til et bredere publikum.

Tumblr fikk jeg også sansen for. Facebook er mitt “social network of choice”, den er grei. Men Twitter er også kult for å få svarene på “what’s up”-type “spørsmål” uten mer fjas og mas. For lengre saker har jeg bloggen min. Men hva mangler? Jo Tumblr! Det er en slags “miniblogg” laget for å dele små tekstsnutter, bilder, video, sitater, linker, chat-logger etc. Det hele er latterlig enkelt og veldig enkelt å følge med på. “Share on Facebook” knappene som har kommet fram overalt (og som spammer facebook-feeden min ustanselig) er noe jeg ikke helt liker da de som bruker det som oftest ikke er de jeg faktisk er interessert i å få slike tips fra! Da er det mye bedre hvis folk kunne tumblr-et slik at vi kan dele det overnevnte i fred og ro i et miljø som er laget for det.

Nå skal det sies at såkalt “microblogging” er det svært mange bruker den store og unødig kompliserte blogg-siden sin til. Muligheten til å få noe bra i gang er altså stor. Å dele små ting uten at man behøver utdype det noe særlig mer. At Tumblr vil bli det nye store kan jeg ikke svare på, men at det vil komme en microblogging-tjeneste som vil bli svært populært er jeg ganske sikker på at vil skje Jeg bare sier at det er et svært bra alternativ for oss som liker å dumpe linker, sitater og bilder.

Morten.